Kronisk lykkelig

Å mestre livet med kronisk sykdom

Made by Rune Hjertviksten

Ti stilt!

Jeg droppet ut av arbeidslivet, sånn at jeg kunne være hjemme og nyte ensomme dager og søvnløse netter. Kose meg med smertene mine, og den konstante følelsen av influensa og total utmattelse. Det er så deilig å slippe og jobbe og samtidig føle seg udugelig. Ofte slipper jeg til og med å delta i ungenes aktiviteter, for da roper sofaen på meg. Jeg er jo lat i utgangspunktet, så det er midt i blinken for meg å sløve bort dagene og snylte på staten. Samtidig gjør jeg alt jeg kan for at folk skal synes synd på meg, for det er viktig at jeg fremstår som så syk og stakkarslig at jeg ikke kan jobbe. De skulle bare visst, hvor flink jeg er til å lure dem!

– Det er farlig å generalisere, men jeg har dessverre inntrykk av at det er vel mange friske mennesker som tror at vi kronisk syke bare later som vi er dårlige, for å slippe å bidra med noe. At vi selv har valgt “å gå hjemme”, som om det er noe man frivillig bestiller fra en katalog. Å tillegges tanker og meninger lik dem i første avsnitt, provoserer meg veldig! Ikke nok med at kjerringa på hjørnet presterer å servere sånt pissprat, men en skremmende andel politikere uttaler seg også på en måte som i stor grad mistenkeliggjør mennesker som allerede har det tøft.

Jeg kan ikke snakke for andre, men på vegne av meg selv vil jeg hjelpe deg til å forstå et par ting:

  • Jeg valgte ikke å bli syk.
  • Jeg er ikke lat, men har en sykdom som medfører at kroppen aktivt kriger mot seg selv. Hvis du tenker deg litt om, forstår du også at det krever forferdelig mye energi.
  • Det er ikke lukrativt å gå på trygd. Selv om jeg er veldig glad for å være født i Norge og dermed ha et sikkerhetsnett, har jeg likevel gått flere hundretusen kroner ned i inntekt. Kjenner du noen som velger det frivillig?
  • Dagene er ingen sosial fest for oss NAVere. Snarere tvert imot, så har jeg BetaltavNAValdri vært så ensom i hele mitt liv. Også blant folk.
  • Å NAVe, er ikke det samme som å ha ferie. Faktisk må jeg spørre NAV fint om lov, dersom jeg skulle finne på å reise noe sted. Og de kan finne på å si nei.
  • Jeg blir ikke frisk av å tenke positivt eller “bare ta meg sammen”. Uansett hvilket utgangspunkt man har, vil en positiv stå-på-vilje gjøre det lettere. Men dersom det i seg selv hadde vært en kur, hadde noen patentert løsningen for lenge siden.

Sist, men ikke minst: Jeg er ikke et svakt menneske. Selv om jeg er fryktelig sliten, har jeg aldri vært så sterk som nå. For man må være sterk for å klare og kjempe de kampene som et liv med sykdom gir. Hadde du vært sterk nok til å takle daglige kamper resten av livet, mot smerter og utmattelse? Livsvarig stigmatisering fra samfunnet, og garantert dårlig økonomi? Konstant følelse av udugelighet og mangel på meningsfylte dager som er komplett umulige å planlegge på grunn av et sykdomsforløp som svinger fra time til time?

Ikke det nei? – Så ti stilt da.

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter.

Previous

Den vanskelige uforutsigbarheten

Next

Kjære kroppen min

37 Comments

  1. Line Solnes

    Må dessverre etter mye at og fram, prøving hit og dit si at jeg befinner meg i samme kategori. Kjenner meg igjen i det meste her. Jeg jobber litt og blir å gjøre det så lenge jeg klarer😊men stå på videre. Bra innlegg

  2. Unni Helene Rotan Bergly

    Kjære deg. Jeg blir så rørt og imponert over det du skriver. Du setter ord på alt det som vi sliter med. Du traff meg rett i hjertet og det kom noen tårer når jeg leste historien din for mannen min. Det er akkurat slik jeg selv har det stort sett hver dag. Føler mange ganger at livet er en kamp. Men etter å ha lest din historie føler jeg meg mye sterkere da jeg vet at det finnes mange der ute som sliter med det samme. Ønsker deg masse lykke til videre. Du er helt fantastisk😊😊🌺🌺

    • Du skal selv ha takk, for nydelige ord! Blir rørt jeg også, men det er fordi det er så fint å se at ordene jeg deler betyr noe for andre ❤️ Masse lykke til med dine utfordringer, håper du vil følge meg videre 😘

  3. Hilde

    Kunne like gjerne vært meg selv ja!! Tusen takk for at du står frem og får det frem på denne måten….veldig bra!! Jeg er nylig selv blitt ufør og får ofte spørsmål som «tror du at du kommer deg i jobb igjen»…..»eller har du prøvd å spise slik eller slik»…?? Ikke vet jeg….og jeg tar en dag om gangen og vet at varmen gjør meg godt men ikke bra. Og om noen spør meg om hva jeg jobber med, så svarer jeg meg selv og det er en «helvetes»(unnskyld) jobb til tider!!! Jeg er for gammel til å late som og orker ikke la meg pille på nesa lenger. Stå på og gjør det som er best for deg, husk ingen er som deg og du er masse verdt❤️ Klem fra Hilde

    • Tusen takk for gode ord! Vår viktigste støttespiller er oss selv, og det er noen ganger lett å glemme. Klem ❤️

  4. Britt-Inger Anthi

    Akkurat sånn er mitt liv også, skulle nesten tro at det var jeg som hadde skrevet dette.
    Ta vare på deg selv, ønsker deg alt godt i livet 😀❤

  5. Amalie

    Jeg fant dette innlegget da det ble likt av en bekjent av meg. Jeg skal være dønn ærlig nå, jeg er nok en av de mange som kanskje har lett for å tenke nedsettende omkring en del kroniske sykdommer. Langt fra alle, men en del av de. Skal være ærlig å si at jeg flere ganger har tenkt “fibromyalgi – kun en diagnose for kvinner som har ondt i lysten”, eller “det er ikke en ordentlig diagnose – det er en diagnose laget kun for at fastlegene og nav skal få en diagnose å sette slik at de kan få penger til livets opphold” “Dersom fibromyalgi er en ekte sykdom hvorfor er det da nesten bare kvinner og gjerne fra lavere sosioøkonomisk status, fysj for noe tull” eller “noen har kanskje ikke ønske om et liv som består av reiser og denslags som gjerne koster penger, slike mennesker vil gjerne gnu hjemme”. Det kommer fra holdninger man gjerne har med seg fra tidligere, men også en del fra medias fremstilling. Og det aller viktigste. Det kommer av mangel på kunnskap. Dårlig kunnskap skaper dårligere holdninger. Og jeg tar meg selv i å dømme ut fra noe jeg faktisk ikke har noe grunnlag for å gjøre. Skremmende faktisk.

    Og innlegg som dette her gjør at man gjerne må reflektere litt over både egne holdninger, og over ting man gjerne har tenkt, men som kanskje ikke gir mening. For ja – HVEM vil virkelig gå ned så betydelig i lønn at man har mindre muligheter til å leve det livet man kanskje har sett for seg.

    Takk for et fint innlegg, det får meg til å reflektere!

    • Kjenner jeg blir varm og glad langt inn i sjela! Å kunne bidra til holdningsendring hos bare ett menneske, gjør det hele verdt det. You just made my day! Tusen takk, kjære ukjente. For ærligheten, for at du tok deg bryet med å fortelle meg dette, og for at du tok deg tid til å lese ordene mine. Vi blir heldigvis aldri utlærte, noen av oss.

  6. Beate

    Deler ordene dine, og vil følge deg videre framover. Takk for at du skriver sånn at ‘de friske’ kan forstå litt av hvordan vi har det, og at vi kan greie å føle oss litt mer verdige som mennesker. Takk skal du ha, og ha ei flott ny uke! 🙂

    • Det er fantastisk å få sånne tilbakemeldinger som dette! Tusen hjertelig takk, jeg skal gjemme ordene inni meg til en tung og mørk uværsdag ❤️

  7. Sesilie Andersen Øie

    Kjære Anita.
    Denne vet jeg var tøff for deg å skrive, men allikevel så utrolig viktig. Jeg er så glad for å ha ei venninne som deg, ei som skriver det jeg tenker. Det som mange tusen kronisk syke tenker..
    Vi vet hva det vil si å kjempe seg gjennom en dag der kroppen knapt henger sammen, men vi føler vi må ta oss sammen å bidra for fellesskapet….
    Klem til deg fra meg

  8. Mette

    Ja, hadde alle disse “vidunder preparatene” og “tenk positivt” virket hadde nok alle fått det gratis av Staten! Og jeg og andre med kronisk sykdom, eller brekt rygg hadde vært lykkelige hvis det var så enkelt at en bare kunne ta seg sammen eller be om et “mirakel”. Takk for det du skriver, det tøffeste er at selv de som jobber med syke blir avstumpet (ikke så rart det heller) og mange i NAV klarer heller ikke å forstå at den som er syk har det tøffest og er mest lei av å aldri bli frisk. Bare å treffe nye mennesker er slitsom, noe av det første en blir spurt om er som oftest “hva jobber du med da?” Jobb er jo en viktig del av identiteten for de fleste, for ikke å si alle! For det er aktverdig å være hjemme med barn også, enten en er mann eller kvinne en periode i livet. Sykdom er ikke et valg som du påpeker. Tenk om politikere og hjelpeapparatet kunne forstå det, og gi støtte og forståelse, og samarbeide og ikke ha som utgangspunkt at de fleste som naver er late!! Men faktis syke. Flere hadde blitt raskere tilbake hvis de hadde sluppet kampen mot de i samfunnet som skal hjelpe oss syke tilbak til arbeidslivet i vår egen takt, og i forhold til den tilstand hver enkelts helse tilsier. Takk for ditt sarkastiske innlegg kanskje flere våkner opp. God helg og god sommer og ikke minst god bedring!

    • Tusen takk skal du ha! Veldig fint å høre at ordene mine treffer 💙 Ha en nydelig dag, og god sommer 😊

  9. Anita

    Ja, den skammen er bare tull. Velferdsordningene er blant annet til for deg som ble så syk at du ikke lenger klarer å arbeide. Og en annen ting: mange av oss var så heldig at vi fikk jobbe nesten et helt liv før vi ble syke og har bidratt mye penger til fellesskapet også.

  10. Terje

    En kjempegod beskrivelse av hverdagen til meg og mange som kjemper med helsa, og samtidig føler at de store kampene er mot andres oppfattelse av seg selv og ikke minst kampen mot NAV.
    Det er ikke slik at man sier fra seg livet i arbeid og havner i en situasjon med dårligere økonomi, mindre sosial aktivitet mm frivillig.
    Følelsen av hele tiden må “forsvare” at man ikke er i arbeid er slitsom og det er mange dager man må gjøre sitt ytterste for å finne grunner til å stå opp om morgenen…

    • Ordene dine gleder meg veldig. Er så enig med deg, denne skammen må bort. For man har mer enn nok å stri med fra før, som kronisk syk. Tusen takk for fin tilbakemelding, og for at du ville lese! Håper du vil følge meg videre.

  11. Grete Korsmo Nordskog

    Jeg låner denne! Du formulerer så godt det vi føler på kroppen hver dag!

  12. Tusen takk for at du skrev dette. Dette kunne vært mine ord. Er så lei av, tren deg frisk, spis deg frisk, tenk positiv så blir du frisk. Jeg er en positiv person somfaktisk spiser veldig sundt. Skulle vært frisk for lenge siden. Også prøvd og trent meg frisk ble bare enda sykere. Det de ikke skjønner er at vi prøver alt for å bli frisk. De som har brekt ryggen kan heller ikke tenke seg friske…. Blir faktisk det samme…! Tusen takk for at du deler dine ord. Jeg delte de💜

    • Tusen takk, du kjære ukjente, for at du ville lese og tar deg bryet med så fin tilbakemelding. Det betyr mye for meg 💙 Håper du vil følge meg videre 🙏🏼

      • Jeg vil følge deg videre. Du er så dønn hærlig å ærlig slik liker vi med felles sykdom. Søk meg om på fb om du vil:) En ære å bli kjent med de🙏🏼

  13. Helene

    Som naver på 7nde året var dette som jeg skulle skrevet der selv… (Om jeg hadde klart )
    Takk for at du setter ord på hvordan jeg (og mange andre) har det

  14. kjerstin

    Denne har jeg delt på fb rett og slett fordi den er så treffende og godt skrevet.. kjenner meg veldig godt igjen. Riktig god helg. Klem fra Kjerstin

    • Det syns jeg er veldig kjekt å høre, tusen takk! 😃 Håper du får en strålende fin helg!

  15. ANita

    Kjempebra skrevet. Sånn er det.

  16. Miriam_johannessn@hotmail.com

    Så utrolig bra skrevet !! Er som jeg skulle skrevet det selv😘🙏🏻 Vi føler og kjenner på akkurat det samme😘 god helg❤️

  17. Du har beskrevet akkurat slik det føles og oppleves for mange kronisk syke. Jeg kjenner meg igjen i hvert ord. Tusen takk! 🙂

  18. Hege

    Så utrolig bra skrevet 😊🖒Jeg NAVer også for øyeblikket, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver.. følger siden din med entusiasme, du skriver så bra og lett forståelig. Ønsker deg alt godt og en fin helg 😊

Leave a Reply

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén