Kronisk lykkelig

Å mestre livet med kronisk sykdom

Tag: Kronisk og usynlig (Page 1 of 23)

Ble søvnen bedre?

*Sponset innlegg*

For en tid tilbake, skrev jeg et innlegg om nattesøvnen min. Ikke at den er så spennende i seg selv. Men fordi jeg er en av mange som har dårligere søvn på grunn av nattesvette, valgte jeg å dele mine tanker om dette plagsomme problemet. For med litt flaks, kom jeg nemlig i kontakt med en reddende engel ved navn Maria B. Sørbø. Hun driver en fin butikk, som heter Sov godt. Du forstår sikkert hvorfor jeg ble nysgjerrig, da jeg så navnet på butikken 😀

Maria hadde allerede skrevet en del om nattesvette, og etterhvert som jeg fikk pratet med henne, skjønte jeg at hun virkelig står på for å bidra til at kundene hennes får sove godt. I butikken hadde hun flere produkter tilgjengelig, som kunne hjelpe meg. Vi ble enige om at jeg skulle prøve ut kombinasjonen Tencel dyne og pute, med laken og sengetøy som også er laget i 100 % Tencel.

Jeg må innrømme at jeg ikke visste noe om disse produktene eller hva de inneholdt, fra før. Så jeg måtte lese meg opp litt. Maria beskriver det godt på siden sin, men kort forklart består produktene av rene naturfibre fra tre. Navnet på det miljøvennlige materialet er TENCEL®, som kjennetegnes av sval og silkemyk overflate, som samtidig er veldig fuktabsorberende. Alle produktene kan gjenvinnes og er faktisk 99% biologisk nedbrytbare.

Fargepaletten du kan velge sengetøy fra, er bare helt nydelig!

Dyna og puta så i grunnen ut som andre dyner og puter. Men da jeg la på sengetøyet og lakenet, skjønte jeg hvorfor Maria hadde snakket så varmt om produktene på forhånd. For det var faktisk veldig mykt og behagelig, i tillegg til å være flott å se på!  Om du er som meg, må det alltid en periode med tilvenning til, når du bytter pute eller dyne. Vi er vanedyr, de fleste av oss, det er bare å innrømme det. Men etter noen dagers bruk, konkluderte jeg med at det virkelig var bra jeg byttet.

For selv om nattesvetten aldri forsvant, så merker jeg mindre til den. Hvorfor det, tenker du kanskje? – På samme måte som ull har en fantastisk evne til å holde deg varm til tross for at det blir vått, klarer Tencel produktene å holde deg varm selv om de er våte av svette. Nå har sommeren 2017 vært virkelig dårlig her på Vestlandet. Men de få, varme nettene vi har hatt, ble også mer behagelige enn ellers. Fordi Tencel faktisk også virker svalende mot huden, når omgivelsene ellers er varme!

Skinnet bedrar, dette er mer enn bare ei dyne!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk sjansen til å prøve disse produktene. For det er helt uaktuelt å bytte tilbake til det jeg brukte før. Faktisk måtte jeg det, her om dagen, da puta trengte en vask. Skikkelig kjipt å våkne til gjennomvåt og kald pute igjen!

Nå håper jeg du gir deg selv samme sjansen som jeg fikk. For det er virkelig verdt kronene, når søvnen blir bedre. Så i en begrenset periode kan jeg, sammen med Maria, gi deg muligheten til å kjøpe hva du vil*sovgodt.no, med hele 15 % rabatt! Det eneste du trenger å gjøre, er å legge inn rabattkode

KRONISKLYKKELIG

i den hvite boksen som kommer frem, når du trykker deg inn på handlekurven for å betale din bestilling. Rabattkoden er gyldig helt frem til 15. November 2017, men jeg ville ikke ventet for lenge med å bestille, hvis jeg var deg. Hva med en tidlig julepresang til deg selv?

Fortell gjerne hvordan det går, enten her eller på Sov Godt sin egen blogg 🙂 Ser frem til å høre fra deg!

*Rabattkoden kan brukes på alle produkter, det eneste unntaket er edderdunsdyne. 

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Er jeg virkelig så dårlig?

I dag skulle mannen min og jeg reist til Hurdalsjøen hotell. Vi var invitert til å delta på parkurs, i regi av Norsk Revmatikerforbund. Noe av avtalen var at jeg skulle skrive om kurset på bloggen, og jeg så frem til å dele opplevelsen med dere. Jeg hadde også gledet meg veldig til disse dagene sammen med mannen min, og til at vi som par skulle få noen tips og verktøy for å takle denne trøblete tilværelsen, på best mulig vis.

Dessverre gikk det ikke som jeg håpet, for istedenfor Lisence free from Pixabayå nyte romantiske middager og avslappende timer i boblebad, ligger jeg på sykehus. Jeg er på mitt fjerde døgn her, og må minst ligge ett døgn til. Isolert sett er jeg glad for å være her, og få hjelp. For jeg trengte det virkelig. Men jeg trengte virkelig det oppholdet ved Hurdalsjøen også!

I løpet av et år, er det ikke mange gangene jeg er ute på noe. Spesielt ikke noe som involverer reising. Det kan jeg skylde den elendige helsa mi for. Før i tiden, før jeg ble syk, var jeg mye på farten og kunne ta ting på sparket. Nå må det planlegges i god tid, og selv da er det langt i fra sikkert at jeg kan gjennomføre.

Inni meg vokser det en stygg og ekkel klump av vonde følelser. Lag på lag med sorg, sinne, frustrasjon, misunnelse, irritasjon og kullsvart tristhet. Altfor mange år føles tapt. De er som sorte hull i livshistorien min. Alle disse årene som kom og gikk, det var sykdommen som tok dem.

Rundt meg har helsepersonell begynt å prate om å skaffe meg hjelp når jeg kommer hjem. At Lisence free from Pixabaykommunen må kobles inn. Jeg er tilstede uten egentlig å være det. Hører hva de sier, men vil helst ikke ta det inn. Er det meg de snakker om? Jeg, som er mamma, bonusmor, ektefelle og matmor? Jeg skulle jo ta meg av dem rundt meg, jeg skulle ikke være den som trenger hjelp.

Kanskje er det derfor jeg føler meg kvalm? Kanskje det forklarer hvorfor jeg føler meg nummen og ute av stand til å bevege meg? – På grunn av dette sjokket, eller hva jeg skal kalle det. Strengt tatt burde det ikke være noe sjokk, etter så lang tid. Men likevel. Er jeg virkelig så dårlig?

Jeg vet ikke hva neste skritt blir. Jeg vet ikke engang hva neste time bringer. Kanskje like greit , for jeg har uansett ikke krefter til å takle ting før de kommer. Her og nå er det eneste som er sikkert. Så kan jeg ikke annet enn å ta imot det som kommer. Uansett hva det er.

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Savnet!

Dette er meg. Det høyre bildet er tatt på en ganske god dag. Det andre er tatt i dag. For meg føles det som to forskjellige personer. Men det er jo ikke det. Begge to er meg. Den viktigste forskjellen er kanskje at jeg prøver å distansere meg fra hun på bildet til venstre. Hun som føler seg svak, ser dårlig ut og ikke klarer. Hun andre ser mye kjekkere ut, og klarer så mye mer.

Jeg vil ha mer av hun til høyre. Men det er visst vanskelig å få til. Mye mye vanskeligere enn noen hadde trodd. Til og med legene. Jeg har lett etter henne i fire år nå, det samme har de. Innimellom dukker hun opp, men så forsvinner hun like raskt som hun tittet frem. Hvorfor skal det være så vanskelig å finne tilbake til seg selv? Lurer på om jeg må sende ut en savnet- melding for å finne meg.

Uten sammenligning forøvrig, tipper jeg det er litt av den samme følelsen hele Norges ski- yndling, Therese Johaug, kjenner på nå. I hennes tilfelle, er det noen som har bestemt at hun ikke får drive på med det hun liker aller best. Det er riktignok bare helt midlertidig, og ingen tar fra henne evnene. Hun må bare ta en ufrivillig pause, før hun kan starte opp igjen akkurat som før. Kjenner jeg syns litt synd på henne. Ikke fordi hun gråter store tårer over dommen, som “alle” mener er så hard. Jeg syns synd på henne fordi hun tydeligvis mangler perspektiv nok til å se at dette bare er en fartshump på veien videre. For veien hennes er staket ut,  evnene er intakte, og støtteapparatet står i ryggen på henne hele veien frem til det nye målet. Til og med statsministeren tar seg en pause fra den travle valg- hverdagen, for å fortelle at hun støtter Johaug og gleder seg til å se henne tilbake i samme, kjente person. Johaug kommer ikke til å måtte etterlyse seg selv, for hun er tilbake før vi vet ordet av det.

Jeg irriterer vel på meg både den ene og den andre ved å si sånt. Man skal ikke sitte hjemme i sofaen og baksnakke nasjonalhelter, sånn helt uten videre. Jeg gjør det likevel, fordi Johaug er et steike godt bilde på det manglende perspektivet som altfor mange nordmenn har. Svært få av oss, har særlig mye å klage på når det kommer til stykket. Det er bare å skru på tv- nyhetene en hvilken som helst kveld, så serveres perspektiv- forlangende saker så det smeller i pannebrasken. Man må bare tørre og løfte litt på skylappene.

Johaug klarer seg. Det er jeg ikke i tvil om. Hun kommer garantert til å stå på pallen igjen også. Selv om hun syns verden er urettferdig nå, er det ikke denne saken som kommer til å fylle tankene hennes den dagen hun som nittisyv år gammel dame ligger på dødsleiet og tenker tilbake på et langt og innholdsrikt liv.

Jeg kommer også til å klare meg. Men det er heller tvilsomt at jeg havner på noen pall. Det må være en europalle, i så fall. Men det er helt greit. For fokuset mitt har utvilsomt endret seg de siste årene. Mens jeg venter på at hun på bildet til høyre skal dukke opp igjen, nøyer jeg meg med å gjøre det beste ut av de dagene jeg har. For hver dag man får, er en slags seier om man bare ser på den med det rette perspektivet. Med eller uten pallplassering, støtteapparat og heiarop fra statsministeren.

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Page 1 of 23

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén