Kronisk lykkelig

Å mestre livet med kronisk sykdom

Tag: Autoimmun sykdom (Page 1 of 17)

Ble søvnen bedre?

*Sponset innlegg*

For en tid tilbake, skrev jeg et innlegg om nattesøvnen min. Ikke at den er så spennende i seg selv. Men fordi jeg er en av mange som har dårligere søvn på grunn av nattesvette, valgte jeg å dele mine tanker om dette plagsomme problemet. For med litt flaks, kom jeg nemlig i kontakt med en reddende engel ved navn Maria B. Sørbø. Hun driver en fin butikk, som heter Sov godt. Du forstår sikkert hvorfor jeg ble nysgjerrig, da jeg så navnet på butikken 😀

Maria hadde allerede skrevet en del om nattesvette, og etterhvert som jeg fikk pratet med henne, skjønte jeg at hun virkelig står på for å bidra til at kundene hennes får sove godt. I butikken hadde hun flere produkter tilgjengelig, som kunne hjelpe meg. Vi ble enige om at jeg skulle prøve ut kombinasjonen Tencel dyne og pute, med laken og sengetøy som også er laget i 100 % Tencel.

Jeg må innrømme at jeg ikke visste noe om disse produktene eller hva de inneholdt, fra før. Så jeg måtte lese meg opp litt. Maria beskriver det godt på siden sin, men kort forklart består produktene av rene naturfibre fra tre. Navnet på det miljøvennlige materialet er TENCEL®, som kjennetegnes av sval og silkemyk overflate, som samtidig er veldig fuktabsorberende. Alle produktene kan gjenvinnes og er faktisk 99% biologisk nedbrytbare.

Fargepaletten du kan velge sengetøy fra, er bare helt nydelig!

Dyna og puta så i grunnen ut som andre dyner og puter. Men da jeg la på sengetøyet og lakenet, skjønte jeg hvorfor Maria hadde snakket så varmt om produktene på forhånd. For det var faktisk veldig mykt og behagelig, i tillegg til å være flott å se på!  Om du er som meg, må det alltid en periode med tilvenning til, når du bytter pute eller dyne. Vi er vanedyr, de fleste av oss, det er bare å innrømme det. Men etter noen dagers bruk, konkluderte jeg med at det virkelig var bra jeg byttet.

For selv om nattesvetten aldri forsvant, så merker jeg mindre til den. Hvorfor det, tenker du kanskje? – På samme måte som ull har en fantastisk evne til å holde deg varm til tross for at det blir vått, klarer Tencel produktene å holde deg varm selv om de er våte av svette. Nå har sommeren 2017 vært virkelig dårlig her på Vestlandet. Men de få, varme nettene vi har hatt, ble også mer behagelige enn ellers. Fordi Tencel faktisk også virker svalende mot huden, når omgivelsene ellers er varme!

Skinnet bedrar, dette er mer enn bare ei dyne!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk sjansen til å prøve disse produktene. For det er helt uaktuelt å bytte tilbake til det jeg brukte før. Faktisk måtte jeg det, her om dagen, da puta trengte en vask. Skikkelig kjipt å våkne til gjennomvåt og kald pute igjen!

Nå håper jeg du gir deg selv samme sjansen som jeg fikk. For det er virkelig verdt kronene, når søvnen blir bedre. Så i en begrenset periode kan jeg, sammen med Maria, gi deg muligheten til å kjøpe hva du vil*sovgodt.no, med hele 15 % rabatt! Det eneste du trenger å gjøre, er å legge inn rabattkode

KRONISKLYKKELIG

i den hvite boksen som kommer frem, når du trykker deg inn på handlekurven for å betale din bestilling. Rabattkoden er gyldig helt frem til 15. November 2017, men jeg ville ikke ventet for lenge med å bestille, hvis jeg var deg. Hva med en tidlig julepresang til deg selv?

Fortell gjerne hvordan det går, enten her eller på Sov Godt sin egen blogg 🙂 Ser frem til å høre fra deg!

*Rabattkoden kan brukes på alle produkter, det eneste unntaket er edderdunsdyne. 

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Er jeg virkelig så dårlig?

I dag skulle mannen min og jeg reist til Hurdalsjøen hotell. Vi var invitert til å delta på parkurs, i regi av Norsk Revmatikerforbund. Noe av avtalen var at jeg skulle skrive om kurset på bloggen, og jeg så frem til å dele opplevelsen med dere. Jeg hadde også gledet meg veldig til disse dagene sammen med mannen min, og til at vi som par skulle få noen tips og verktøy for å takle denne trøblete tilværelsen, på best mulig vis.

Dessverre gikk det ikke som jeg håpet, for istedenfor Lisence free from Pixabayå nyte romantiske middager og avslappende timer i boblebad, ligger jeg på sykehus. Jeg er på mitt fjerde døgn her, og må minst ligge ett døgn til. Isolert sett er jeg glad for å være her, og få hjelp. For jeg trengte det virkelig. Men jeg trengte virkelig det oppholdet ved Hurdalsjøen også!

I løpet av et år, er det ikke mange gangene jeg er ute på noe. Spesielt ikke noe som involverer reising. Det kan jeg skylde den elendige helsa mi for. Før i tiden, før jeg ble syk, var jeg mye på farten og kunne ta ting på sparket. Nå må det planlegges i god tid, og selv da er det langt i fra sikkert at jeg kan gjennomføre.

Inni meg vokser det en stygg og ekkel klump av vonde følelser. Lag på lag med sorg, sinne, frustrasjon, misunnelse, irritasjon og kullsvart tristhet. Altfor mange år føles tapt. De er som sorte hull i livshistorien min. Alle disse årene som kom og gikk, det var sykdommen som tok dem.

Rundt meg har helsepersonell begynt å prate om å skaffe meg hjelp når jeg kommer hjem. At Lisence free from Pixabaykommunen må kobles inn. Jeg er tilstede uten egentlig å være det. Hører hva de sier, men vil helst ikke ta det inn. Er det meg de snakker om? Jeg, som er mamma, bonusmor, ektefelle og matmor? Jeg skulle jo ta meg av dem rundt meg, jeg skulle ikke være den som trenger hjelp.

Kanskje er det derfor jeg føler meg kvalm? Kanskje det forklarer hvorfor jeg føler meg nummen og ute av stand til å bevege meg? – På grunn av dette sjokket, eller hva jeg skal kalle det. Strengt tatt burde det ikke være noe sjokk, etter så lang tid. Men likevel. Er jeg virkelig så dårlig?

Jeg vet ikke hva neste skritt blir. Jeg vet ikke engang hva neste time bringer. Kanskje like greit , for jeg har uansett ikke krefter til å takle ting før de kommer. Her og nå er det eneste som er sikkert. Så kan jeg ikke annet enn å ta imot det som kommer. Uansett hva det er.

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Å holde seg flytende

Jeg trenger en pause. På ubestemt tid. For jeg er dørgende sliten, og klarer ikke å finne veien opp til overflaten. Der oppe hvor jeg holder meg flytende, ved å holde Lisence free from Pixabayfast i livbøyene som tross alt finnes i livet mitt. Jeg var god til det, en stund. – Å holde fast, mener jeg. Men så kom det flere utfordringer min vei. Og enda flere oppå der igjen. Det føles som de ligger lag på lag, og trykker meg nedover. Lik den haugen av lagkamerater som slenger seg i gledesrus oppå fotballspilleren som akkurat har scoret det siste, avgjørende målet. Bare det at det ikke er lagkamerater som tynger meg ned. Det er motspillere. Og jeg brøler ikke av glede, men gråter stille tårer som smaker livserfaring jeg så inderlig gjerne skulle vært foruten.

Selv om jeg er fullt klar over at ingen liker å lese om andres selvmedlidenhet, så innrømmer jeg åpent at det er det jeg lider av akkurat nå. Det er fordi denne kampen har pågått så lenge, at den tærer på krefter og overskudd som jeg mangler i utgangspunktet. Medisinene jeg tar, bidrar heller ikke positivt. Enkelte av dem gir “bonuser” i form av depresjoner, utmattelse, og forsterkning av allerede plagsomme symptomer. Er det ikke herlig?

Utviklingen burde gå i stikk motsatt retning av det den gjør. Jeg burde bli bedre, bli flinkere til å takle sykdommene, bli mer optimistisk på egne vegne. I stedet er jeg dårligere, og ser for øyeblikket ganske mørkt på fremtiden. – Hvilken fremtid? Fremtiden med smerter, utmattelse og annet utyske, 24 timer i døgnet, 365 dager i året? Kan utvikle panikkangst av mindre, men her er ikke flere diagnoser velkomne.

Jeg vet at disse svartmalte tankene ikke hjelper. De er bare med på å dra meg enda lengre ned. Men det er nå engang de tankene jeg har, akkurat nå. Kanskje er de en protest Lisence free from Pixabaymot den vanvittige mestringskulturen som har fått utvikle seg litt for lenge. Man skal liksom mestre alt, samme hva som kastes mot en. “Hvis du sliter, har du deg selv å takke, fordi du ikke ser positivt nok på livet.” Vel, å tenke positivt er fint og flott det. Men alt til hver sin tid. For min del, er dette tiden for å la positive tanker gjøre som de vil. For akkurat nå, tar de negative tankene all plass. Det skal de få lov til, en liten stund. Så kommer jeg sikkert sterkere tilbake når jeg minst aner det. For inni meg bor det en seig liten kriger, som ikke gir seg med det første. Hun trenger bare noen pust i bakken, innimellom.

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Page 1 of 17

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén