Kronisk lykkelig

Å mestre livet med kronisk sykdom

Tag: Stolthet (Page 1 of 4)

Slitent feriesmil

Jeg har kommet til dag fem av årets ferietur med familien. Vi er på Dana cup i Danmark, fordi femtenåringen vår spiller her for første gang. Programmet er ikke tett, og vi har ikke lagt opp til særlig energikrevende aktiviteter. Likevel er jeg nå vanvittig sliten. Har ikke nevnt det for noen, men tipper at mannen vet det allerede. Han har blitt god til å se det på meg.

Ble jeg så sliten av ferie, “før i tiden”? Sliten av å ha fri? – Jeg husker ikke lengre. Kanskje er denne unntakstilstanden i ferd med å bli normalen. Best å ikke dvele ved det.

Jeg er altså på ferie, og er sliten av ferien på dag fem. Hvor ulogisk er vel ikke det? Jeg ville ledd høyt, hvis det ikke var for at det er min, ulogiske hverdag vi snakker om. Men likevel er jeg fornøyd. Fordi jeg så langt har gjennomført fem feriedager uten noe særlig mer enn bagatellmessige tilbakeslag. Jeg ladet ekstra, og mannet meg opp mentalt, i forkant. Fylte på med intravenøs medisinering siste dag før avreise, og ekstra medisiner underveis. Og så langt fungerer det! Om du visste hvor tilfredsstillende den følelsen er, hadde du forstått hvorfor jeg smiler bredt mens jeg skriver. Slitent smil. Slitent, men fattet. Et slitent smil, men så uendelig mye bedre enn intet smil.

Ting er ikke som jeg skulle ønske de var. Men innimellom er livet helt allright, likevel. Slitent smil gjennom tårer, tårer av slit gjennom smil. Med fokus på smil. Mitt liv, mitt smil.

Fortsatt god ferie!

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Revmatikerdagen 2017

Bak meg ligger noen begivenhetsrike dager. Når formen først er bedre, nyter jeg dagene så intenst at det er umulig å unngå antiklimaks. Det kom i går, da jeg skulle reise hjem fra tigerstaden. På grunn av total utmattelse, altfor høy puls, økte smerter, kaldsvetting og følelsesløse føtter, måtte jeg bare droppe den gode hotellfrokosten. Jeg ble istedet værende på rommet frem til rengjørerne stod i kø utenfor, for å gjøre alt klart til neste gjest.

Hotellet lå kun få minutters rusletur fra sentralstasjonen. Derfra bragte Flytoget meg og følget mitt trygt frem til flyplassen, hvor jeg kun handlet den obligatoriske, lille gaven til minstejenta som ventet spent hjemme. På flyet hadde jeg gjort klar film på mobilen, men den sovnet jeg fra etter få minutter. Duppet på nytt av i bilen mellom flyplassen og huset vårt. Spiste bittelitt, ga fra meg presangen, og sovnet nok en gang. Denne gang sov jeg til neste dag.

I dag kjennes kroppen ut som den har både influensa og maraton- gangsperr på en gang, men det er heldigvis bagateller målt opp mot de plagene jeg vanligvis strir med. Jeg ser lyst på det, fordi jeg er så lykkelig over å ha kommet meg avgårde på denne turen. Det som for mange er en selvfølge, kan være et skikkelig uromoment for alle dem som har kroniske plager å ta hensyn til. Jeg klarte det, og det gir meg en enorm mestringsfølelse!

Bakgrunnen for min reise til Oslo, var at jeg ble invitert av Norsk Revmatikerforbund (NRF) til å delta på feiringen av Revmatikerdagen. Fordi helsepolitikk engasjerer meg veldig, syns jeg det var viktig og riktig å prioritere dette arrangementet, til tross for at jeg har en skikkelig dårlig periode bak meg. NRF gjør et veldig viktig arbeid, som jeg er stolt av å vise min offentlige støtte til. Forbundet består nemlig av en hel rekke super- engasjerte og dyktige mennesker, som jobber iherdig for å bedre vilkårene både for sine 34 000 medlemmer, og for alle andre med muskel- og skjelettsykdommer.

For å skape litt ekstra blest og medieomtale, deltok flere kjente navn på tilstelningen. Øverst på lista tronet revmatikerforbundets høyeste beskytter,Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Prinsesse Märtha Louise. Hun gjorde god figur med sitt jordnære og blide vesen, og kom med noen velvalgte ord både til forbundet og oss medlemmer. Den dyktige fotografen Marcel Leliënhof var konferansier og ansvarlig for forbundets nye reklamefilm, som hadde premiere denne dagen. Ellers deltok stand up-komiker og tv- personlighet Siri Kristiansen som leder av paneldebatten, sammen med sex- inspirator og forfatter Cecilie Kjensli, samt flere representanter for forbundet. Den første delen av markeringen ble filmet, og kan sees her: Webinar Revmatikerdagen

En dag som allerede var god, toppet seg veldig da mitt navn plutselig ble lest opp, og kommunikasjonssjef Ingunn Larsen stod klar med diplom til meg. Dette visste jeg ingenting om på forhånd, så da hun kunngjorde at jeg var kåret til årets tøffeste blogger, ble jeg veldig overrasket. At denne store og viktige organisasjonen anerkjenner min innsats på denne måten, gjør meg rett og slett veldig stolt! Når de attpåtil mener at jeg har en viktig stemme, som de ønsker å samarbeide med videre, kan jeg ikke annet enn å ta av meg hatten og takke. For en drøm!

Som du kanskje har fått med deg, er ikke denne bloggen sponset på noe vis. Jeg drar heller ikke inn reklame- inntekter. Bloggen er en slags ideell organisasjon i seg selv, bestående av meg og ordene mine. Den beste belønningen jeg kan få, er tilbakemelding fra dere som leser. I tillegg kommer anerkjennelse som den jeg nå har fått, ved at noen jeg ser opp til, ønsker å samarbeide med meg. En ny dør har altså åpnet seg for meg, da jeg minst ventet det. Det bringer meg tilbake til det visuelle temaet for bloggen, som illustrerer dører som lukker og åpner seg. Jeg har skrevet litt om det her: Bakgrunn

Ha troen på at det skjer for deg også. For når en dør lukkes, åpnes en annen. Enten nå, eller senere. Så ikke mist motet.

Takk for at jeg fikk dele denne gleden med deg. Delt glede er dobbel glede

Bildet hentet fra Marcel Leliënhofs Facebook- profil.

 

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Takk skal du ha!

I dag er det 1 år siden jeg lanserte bloggen. 1 år hvor jeg har delt mine tanker og meninger med dem som har villet lese. Jammen er det mange av dere! Det er License free from Pixabaynesten så jeg ikke tør si det høyt, men på disse 365 dagene har det vært ca 95 000 besøkende på bloggen. Jeg er nok ikke like ivrig som mange andre bloggere, for på dette året har jeg kun publisert 58 innlegg. Men i snitt er hvert enkelt innlegg lest mer enn 1600 ganger, og det er jeg jammen fornøyd med! Det desidert mest populære innlegget topper likevel statistikken med et tall som skiller seg klart fra de fleste andre: Ti stilt! har hatt over 22 000 visninger, til tross for at det er ett av de nyeste innleggene jeg har. Det faller tydeligvis i smak når jeg snakker fra levra til alle dem som tror de vet hvordan livet til en kroniker er 😀

Det er like gøy hver gang jeg ser at et innlegg lever sitt eget liv, og deles i alle slags kanaler. Ekstra gøy var det den gangen TV2 valgte å brukte innlegget “Julen kommer uansett” på deres nettsider. Tenk hvor mange mennesker jeg nådde ut til da! Likevel er det en av de senere tids hendelser som topper kransekaka for meg: En tidligere ergoterapeut, som nå arbeider som universitetslektor på NTNU, har begynt å bruke min blogg som grunnlag i sine forelesninger. Det var innlegget “Du må bare”, som trigget hennes interesse, og etter avtale med meg startet hun en av sine forelesninger med min korte men engasjerte tekst. Jeg sliter med å beskrive hvor gøy jeg syns det er, samtidig som det føles meningsfullt at jeg er med på å sikre at mennesker som utdanner seg innenfor helsesektoren får innblikk i hvordan vi som pasienter gjerne opplever situasjonen. Hurra!

Jeg tjener ikke ei krone på denne bloggen, men jammen føler jeg meg rikere likevel. takkAt det skulle være så givende å dele tankene mine offentlig, hadde jeg ikke trodd. Når jeg tenker på alle de støttende kommentarene, nydelige meldingene og oppmuntrende delingene dere står for, får jeg faktisk klump i halsen. Det jeg skriver er ingenting verdt før noen finner det nyttig eller kjekt å lese det. Så i dag går det en diger takk ut til hver eneste en av dere lesere, som følger meg i mitt turbulente liv. Håper inderlig at dere blir med meg videre på reisen!

Stor klem,

Anita

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Page 1 of 4

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén