På denne tiden av året synes jeg det er tyngre enn ellers å holde motet oppe. Det er kaldt og mørkt ute, med korte dager og lange netter. Jeg får lyst til å gjøre som bjørnen; gå i hi. Men det går ikke, for jeg har jo en familie som trenger meg.
På Kronisk lykkelig sin Instagram- konto, deler jeg ofte små glimt av min hverdag. Både når jeg er fortvilet, og når jeg er glad. Det er så fort gjort å slenge ut et bilde med en kort tekst, så det skjer oftere at jeg gjør det, enn at jeg skriver et helt blogginnlegg. Noen av de siste bildene mine på Instagram, har vært av den mer fortvilte typen. Og da gleder det meg så inderlig når en hel masse mennesker tar seg bryet med å heie på meg, komme med oppmuntrende ord og støtteerklæringer. Det er utrolig fint å se at folk bryr seg!
En av de oppfordringene som går igjen, er å gjøre noe fint for seg selv. – For å hjelpe på humøret. Så derfor tenkte jeg å dele med dere hva som har gjort meg glad denne uka, istedenfor å fokusere på hva som har gjort meg lei.
* Jeg har hatt mindre smerter! – Det kommer av at jeg på mandag fikk intravenøs Xylocain, som virker sentralt på hele nervesystemet.
* Jeg har hatt kvalitetstid med femåringen min! – Hun var slapp et par dager, og av den grunn hjemme fra barnehagen. Det er ingen selvfølge at jeg klarer å ta meg av henne hele dagen, fordi jeg blir veldig fort sliten på grunn av smerter og fatigue. Men denne gangen gikk det, og det gir en veldig god følelse.
* Jeg kom meg på kino med en tidligere arbeidskollega, som har mange av de 
samme utfordringene som meg. Foruten det faktum at det er fint å være sosial, er det også veldig deilig å være med noen som vet akkurat hvordan livet med kronisk sykdom er.
* Filmen vi så på kino, var så bra, at godfølelsen satt i kroppen lenge etter at jeg forlot kinosalen. Kan faktisk ikke huske sist jeg så en skikkelig god film. Anbefaler derfor å ta en kikk på filmen «Joy», til dem som ønsker en fin kinoopplevelse.
* Jeg er medlem i mange ulike grupper på Facebook. I en av dem, er det også ei dame som heter Anne- Berit Ek. Hun er veldig god til å sette ord på ting, på en helt annen måte enn meg. For hun skriver dikt, på en måte som treffer veldig mange rett i hjertet. Jeg har fått hennes tillatelse til å gjengi ett av diktene hennes her på bloggen:
«Jeg har noe som jeg ikke selv har valgt
Kronisk sykdom, bare å si det høyt føles galt
Det har sendt meg ut i ulendt terreng
En livsendring jeg deler med folk i fleng
Det kan oppleves som krenkelse av eget liv
Jeg ble tvunget til og skifte tidsfordriv
Det dukker opp noen begrensninger
Man må dempe sine forventninger
Jeg har vært nødt til å bearbeide dette
Forsone meg med sorg, og legge tilrette
Jeg ble tvunget ut av yrkes-karusellen
Men det er viktig for meg med lys i tunnelen
Jeg har blitt flink til å se det som er bra
Nyter små ting som gjør meg glad
Men det krever sitt å være helt tilfreds
i en verden med et stort prestasjonspress
Husk på at jeg fremdeles er noe
Mine kvaliteter er som tidligere, nokså go’e
Jeg er jo den jeg var før jeg ble dårlig
Et levende menneske, både livlig og alvorlig
Men for å fungere må jeg ta signaler fra egen kropp
Som tydelig sier at nå er nok nok
Mine ledd kan klage fra morgen til kveld
Men jeg har ikke valgt dette selv»
Anne-Berit Ek
Det hadde vært kjekt å høre hva som har gjort uka di god, enten som kommentar her inne på bloggen, eller på Facebook- siden til Kronisk lykkelig 🙂
Med ønske om en riktig god helg,
Anita