Kronisk lykkelig

Å mestre livet med kronisk sykdom

Tag: Utmattelse (Page 1 of 2)

Jeg vil

Jeg vil ha tilbake alt som ble tatt fra meg, da jeg ble syk. Jeg vil jobbe, føle meg nyttig, bidra med noe. Jeg vil utgjøre en forskjell, og arbeide for lønna mi. Jeg vil lære nye ting og føle at jeg vokser.  Jeg vil være del av et større fellesskap, ha noen å spise lunsj med. Jeg vil støte på utfordringer, som jeg etter mye om og men finner en løsning på. Jeg vil være den andre spør når de trenger hjelp til noe.

Jeg vil leke i snøen med seksåringen min. Springe om kapp i sola, bestige små og store fjell. Jeg vil kunne si ja, når hun spør om jeg vil bli med ut. Jeg vil ha muligheten til å love henne at jeg skal bli med i morgen, neste uke, om en måned. Jeg vil slippe all usikkerheten, som jeg nå må prøve og forklare henne. Jeg vil være en tøff, hardtarbeidende mamma, som hun kan se opp til. En mamma som har noe å vise til, noe å strekke seg etter. Jeg vil være en trygg og stabil mamma, som ikke blir for sliten til å tenke klart.

Jeg vil være en bedre ektefelle. Jeg vil sørge for at alt som skal gjøres i en familie, tas unna og fordeles mer rettferdig enn nå. Jeg vil slippe å ha konstant dårlig samvittighet, fordi mannen min må ta unna så mye mer enn nødvendig, fordi jeg ikke klarer å gjøre min del. Jeg vil dyrke kjærligheten, det som gjorde at vi en gang for noen år siden, valgte hverandre. Jeg vil dele opplevelser, holde hender på tur, le sammen, leke, le, og elske. Jeg vil være den han forelsket seg i.

License free from Pixabay

Jeg vil reise, se verden, oppdage nye kulturer, nye steder. Jeg vil ut i skog og mark med hunden vår. Jeg vil trene sammen med ham, og glede meg over at vi får til nye triks. Jeg vil dykke igjen, kjenne følelsen av å glemme alt på overflaten og bare være tilstede og nyte øyeblikket. Jeg vil trene, kjenne at kroppen lever og at jeg kan klare å presse den enda et par hakk. Jeg vil gå på konserter, synge av full hals og føle meg full på livet. Jeg vil ha tilbake følelsen av at kroppen er stappfull av energi og overskudd, og at det kun er fantasien som setter grenser for meg. Jeg vil finne på ting i ren spontanitet, uten å måtte ta alle slags forbehold. Jeg vil kunne si ja, når noen ber meg med på noe. Jeg vil pleie vennskap, nye som gamle. Jeg vil finne på halvsprø ting, som jeg ser tilbake på med latter og bittelitt skamfullhet. Jeg vil være den som noen betror seg til. Jeg vil ha noen som lytter når jeg har noe å betro.

Jeg vil leve livet mitt nå! Jeg vil.

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

Kjære kroppen min

Kjære kroppen, det er meg som bor inni deg. Jeg sliter med å skjønne hva galt jeg har gjort, siden du ikke vil samarbeide med meg lenger. Det er som om vi har mistet den gode tonen vi hadde, og samspillet som fungerte så bra. Hva skjedde?

Jeg husker før i tiden, da vi kunne være i aktivitet hele dagen og likevel ha overskudd om kvelden. Jeg savner den tiden. Nå må jeg hele tiden føle meg frem for å finne ut hva slags form du er i. Om du klarer å gjøre det samme som du gjorde dagen før, eller om du er i full streik igjen. Jeg liker ikke alle disse streikene, kanskje mest fordi jeg ikke forstår hvorfor du streiker.

Kjære kroppen min, jeg vet ikke hva jeg skal finne på for at vi skal bli venner igjen. Jeg har prøvd alt jeg kan komme på, og det er likevel ikke godt nok. Men du blir ikke kvitt meg, uansett hvor mye du prøver. For jeg er fortsatt glad i deg, etter alt det fine vi har gjort sammen. Så jeg skal fortsette å prøve og blidgjøre deg, så håper jeg du gjør ditt beste for å samarbeide. Jeg vet vi kan klare det, vi må bare finne ut hvordan. Det er bare å brette opp ermene og starte forfra. Skritt for skritt, sakte fremover. Som så mange ganger før.

Dearbody

 

 

 

 

 

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter.

Summetone

Jeg føler jeg har mistet summetonen. “Det oppnås ikke kontakt med abonnenten”. Jeg tror dette er kroppens respons på den tilbakelagte jule- og nyttårsfeiringen. – Ikke fordi det har vært  en heftig feiring på noe vis, men jeg har tatt meg ekstra sammen for å kunne gjennomføre. Jeg har også vært nødt til å bruker mer medisin enn vanlig, for å stå løpet ut. Det er det ingen som ser, for utad ser jeg visst veldig oppegående ut. Og det er jo fint, på sin måte.

Nå er det tilbake til hverdagen, og for min del betyr det roligere dager. Og rolig er bra, når man er sliten i kropp og sinn. Men tenk at jeg er sliten av å feire jul med familien! Empty batteryBare å skrive den setningen byr meg imot. Jeg blir veldig trist av å tenke på at det kanskje skal være sånn til evig tid. Så i morgen skal jeg prøve å legge tankene til side, for jeg blir definitivt ikke bedre om jeg skal være trist på toppen av alt.

Jeg har ingen nyttårsforsett i år. For jeg må fokusere på å holde hodet over vannet. Det gjør jeg best ved å høre etter når kroppen prøver å fortelle meg noe. Akkurat nå forteller den meg at jeg må ta det med ro. Så inntil videre har jeg ingen andre planer enn å gjøre akkurat det.

De beste ønsker for det nye året,

Anita

Blogglisten hits

@kronisk_lykkelig på Instagram

@kronisklykkelig på Twitter

Kronisk lykkelig på Facebook

Page 1 of 2

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén