Jeg er sliten. Lei av å være syk. Sint fordi ting ikke går som jeg hadde tenkt. Skuffet over enkelte som jeg hadde forventet mer støtte fra. Imponert og takknemlig for støtte fra mennesker jeg ikke hadde ventet det fra. Bekymret for hvor dette skal ende. Kommer jeg til å bli enda dårligere? Kan jeg forvente å blir bedre enn jeg er nå? Utålmodig fordi legene ikke kan gi meg noen svar. Frustrert over at min helsetilstand går utover familien. Samtidig glad, eller lettet, fordi det kunne jo vært verre. Noen har det alltid verre.

Så mange følelser på en gang. Som regel kjenner jeg på flest følelser de dagene jeg er dårligst. Som om kroppen tror den kan hamle opp med alt på en gang. Og det går jo ikke! Det måtte jo vært bedre om den konsentrerte seg om å bli bedre. Kroppen, altså. Eller er det jeg som må ta bedre styring? Må jeg være litt mer sjef over eget hode?

Min femårige datter liker å se på et NRK- program som heter «Den magiske kroppen». Og kroppen vår er faktisk ganske magisk. I serien omtaler de hjernen som «hjernekontoret». Og hjernekontoret sender ulike beskjeder ut til forskjellige deler av kroppen. Som en slags koordinator av det hele. Mitt hjernekontor ser ut til å ha gått litt i stå. I hvert fall driver det og sender feil beskjeder i tide og utide. Og det tar i hvert fall aldri pause. Ethvert kontor med respekt for seg selv, burde ta pauser.

Akkurat nå kunne jeg tenke meg å få en liten pause. Et lite avbrekk fra sykdom og bekymringer. Innerst inne vet jeg jo at ingenting forsvinner selv om en tar pause fra det, men det hadde bare vært så fint å kunne late som om alt var som før. Bare en liten stund. Men det går visst ikke. Så jeg tar meg en hvil, og satser på at hodet er litt mindre fylt av tanker etterpå. For det hjelper visst å skrive dem ned. Keep calm and write a blog

Om du vil dele dine beste råd for å stoppe tankestrømmen, spesielt den negative, er jeg glad for det. Så skal jeg ta en samtale med hjernekontoret mitt etterpå, og be det om å fokusere på en ting om gangen. Når alt kommer til alt, er nok det det beste. Ett skritt om gangen, så går det fremover. Sakte, men sikkert i riktig retning.

Blogglisten hits

@kronisk_lykkelig på Instagram

@kronisklykkelig på Twitter

Kronisk lykkelig på Facebook