Ordene sitter langt inne denne gang. Kanskje mest fordi ting ikke går helt som jeg ønsker. Jeg hadde håpet å starte det nye året med positive nyheter om at jeg føler meg bedre. Om at energinivået er på vei opp, i takt med humøret. Men når det er stikk motsatt, blir jeg ganske motløs. Fortvilet, faktisk.
Jeg er ikke noe trivelig selskap når jeg er dårlig. Og det gir meg masse dårlig samvittighet på toppen av alt det andre. Jeg er veldig klar over at dårlig samvittighet er bortkastet energi, men når min helsetilstand går ut over dem jeg er glad i, blir det en umulig oppgave å la være og tenke i disse baner. Jeg vil dem jo alt godt! Det er urettferdig at min helse skal påvirke deres hverdag i så stor grad.
Jeg så på God morgen Norge på TV2 i dag. Der var det ei fantastisk dame, med uhelbredelig kreft, på besøk. Tenk at hun, som vet at hun snart skal dø, likevel klarer å se positivt på livet! Hun hadde et uttrykk som jeg likte veldig godt. «Å fryde det bort», var ordene hun brukte. For henne betydde det å gjøre ting som hun liker veldig godt, for å plassere de vanskelige tingene i bakgrunnen. Det vanskelige forsvinner ikke, men fokuset vendes i stedet mot det som er bra.
Jeg prøver etter beste evne å vende fokuset mitt nå. For jeg vet at det hjelper lite å kverne på de tingene jeg ikke kan gjøre noe med. Men jeg trenger visst litt hjelp. Så om noen av dere har gode tips til hvordan tankene kan snus når man samtidig er dårlig og energiløs, så mottas de med stor takk. Ikke bare fra meg, men fra alle de andre som sliter med det samme. For jeg er ikke alene. Det finnes en hel verden av mennesker mot strømmen, der ute. Mennesker som kjemper sine kamper, hver dag, året rundt. Dere er hverdagshelter, alle som en!
