Jeg føler jeg har mistet summetonen. «Det oppnås ikke kontakt med abonnenten». Jeg tror dette er kroppens respons på den tilbakelagte jule- og nyttårsfeiringen. – Ikke fordi det har vært en heftig feiring på noe vis, men jeg har tatt meg ekstra sammen for å kunne gjennomføre. Jeg har også vært nødt til å bruker mer medisin enn vanlig, for å stå løpet ut. Det er det ingen som ser, for utad ser jeg visst veldig oppegående ut. Og det er jo fint, på sin måte.
Nå er det tilbake til hverdagen, og for min del betyr det roligere dager. Og rolig er bra, når man er sliten i kropp og sinn. Men tenk at jeg er sliten av å feire jul med familien! 
Bare å skrive den setningen byr meg imot. Jeg blir veldig trist av å tenke på at det kanskje skal være sånn til evig tid. Så i morgen skal jeg prøve å legge tankene til side, for jeg blir definitivt ikke bedre om jeg skal være trist på toppen av alt.
Jeg har ingen nyttårsforsett i år. For jeg må fokusere på å holde hodet over vannet. Det gjør jeg best ved å høre etter når kroppen prøver å fortelle meg noe. Akkurat nå forteller den meg at jeg må ta det med ro. Så inntil videre har jeg ingen andre planer enn å gjøre akkurat det.
De beste ønsker for det nye året,
Anita
