Julen kommer uansett

Nå er det ikke lenge igjen til lukten av julemiddag kiler i nesen. Til ungene holder på å bli sprø av forventninger. Til julefreden senker seg. I løpet av den tiden,  vil de aller fleste stresse og styre på for å bli ferdige med alle forberedelsene. De av oss som har helseutfordringer, strever kanskje ekstra mye. Men er det verdt det?

Jeg har nok vaska gølvet når julekvelden kommer. Og mannen har sikkert børi ved. Føggelband kan det hende vi henger opp, og vi kommer definitivt til å pynte tre. Men må vi vaske toppen eller innsiden av kjøkkenskapene? Må alle kroker og kriker støvtørkes? Må det lukte grønnsåpe i alle rom? – Koste hva det koste vil?

Ett av mine store forbilder er bestemor. Hun ble nettopp 85 år, og har dessverre vondt for å bevege seg etter at ryggen hennes kollapset. Men inntil ganske nylig, var hun ett av de største rivjerna jeg kjenner. Å være rivjern, er i min verden synonymt med å være tøff, stå på, og ikke gi seg selv når ting er vanskelig. Bestemor er kanskje  1,60 høy. Bestefar var nok 30 centimeter høyere. Likevel tok hun bestefar over skuldra og bar ham dit han skulle, når han ikke klarte å gå selv. Den samme dama har så lenge jeg kan huske, vasket ned store deler av huset hver eneste fredag. I minst 60 år. Så flittig har jeg aldri vært. Men er det om å gjøre å være så flink som mulig? Eller er det viktigere å ha litt energi igjen når jula kommer?

I år har jeg faktisk hengt opp julekrans på døra, før det står desember i kalenderen. Det har aldri skjedd før. Jeg har også levert ut de første julekortene og kjøpt inn mesteparten av julegavene. Men det betyr ikke at jeg prøver å være flink. Det er bare det at jeg endelig har innsett mine begrensninger. For jeg klarer ikke å ta unna alt som skal gjøres, de siste tre ukene før jul. Og siden helsa svinger veldig, så vet jeg ikke fra en dag til en annen, om jeg klarer å gjennomføre det jeg har satt meg fore.

Så for at det hele skal være mulig å gjennomføre, begynte jeg heller tidlig denne gang. Julegavene som er handlet, er i stor grad bestilt på internett. Jeg syns jo det er koselig å handle gaver til folk jeg er glad i, men å gå i kø i butikker har blitt et eneste stort energisluk for meg. Så jeg sier ja takk til lettvinte løsninger. Julekortene er ferdig printet fra trykkeri, og den glutenfrie pepperkakedeigen er kjøpt inn fra nærmeste bakeri. Det kommer ikke til å bli bakt syv slag i dette huset, men det gjør ingenting. De hadde ikke blitt spist uansett.

Jeg er rett og slett veldig fornøyd med å ha klart og redusere forventningene. Ikke til julen eller all kosen den bringer med seg. Men til hvor perfekt det skal være. Min versjon av perfekt jul har nemlig endret seg i løpet av de siste årene. Nå er jeg fornøyd hvis ungene er fornøyde. Og de bryr seg ikke om hvor gullende rene kjøkkenskapene er, eller hvor stivpresset juleduken er. De har det bra når de feirer jul i trygge rammer med dem de er mest glad i. Og så hjelper det sikkert på om de får en ting eller to de har ønsket seg. Utover det, så er det nemlig sånn at jula kommer uansett. Med eller uten lukt av grønnsåpe.

Følg meg gjerne på Instagram, Facebook og Twitter også, så får du oppdateringer fra meg som ikke deles her inne på bloggen.