Å leve med kronisk og usynlig sykdom

Det mørke vårjevndøgnet

Det er vårjevndøgn i dag, og de lyse dagene står i kø fremover. Som et ironisk skjebnepek, ble dagen likevel mørk for meg. For fra i dag av kan jeg føye nok en autoimmun diagnose til lista mi. Orker ikke å utbrodere, fordi jeg trenger å være i fornektelsesmodus på ubestemt tid. For nå har det vært vel mange utfordringer i det siste.

En autoimmun sykdom er en tilstand hvor kroppen av ukjent grunn går til angrep på seg selv. Således føles det som om min kropp virkelig har gått haywire, og gjør alt den kan for å gjøre livet så tøft som mulig. Hvorfor meg? Kunne det ikke rammet noen som virkelig har misbrukt sin tilmålte tid her på jorda, heller? Den slags omvendt kardemomme- logikk fungerer selvfølgelig ikke. Selv om jeg noen ganger syns det hadde vært på sin plass. Men jeg får det ikke bedre uansett, så det spørsmålet kan jeg like godt sparke i rævva, først som sist.

Å sparke litt kan kanskje bidra til at jeg får ut noe av all den frustrasjonen som tårner seg opp inni meg. I hvert fall føler jeg behov for å få det ut, punktere den vemmelige verkebyllen stappfull av vonde følelser. Det burde holde i massevis å verke i kroppen, men akkurat nå verker sjela også. Inni meg renner strie elver av tårer. Utenpå ser jeg ut som før. Fasade og indre terreng matcher ikke, men det er sikkert like greit. Tenk og gå rundt som en åpen tårekanal? Hadde vel blitt tvangsinnlagt også da, bare for å toppe alt.

Det er ikke mer synd på meg enn andre. Alle har sitt å stri med. Men når livet klusser seg til, må det være lov å si det høyt.  Jeg har det ikke spesielt bra akkurat nå. Men det vil bli bedre. Ting går seg til, på den ene eller andre måten. Jeg må bare få igjen pusten først. For når livet langer ut slag etter slag, mister du pusten. Men jeg har årelang trening i å innhente meg selv, og det skal jeg gjøre nå også. Enten livet vil eller ikke.

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg her dersom du tror jeg kan bidra med noe.

8 kommentarer

  1. Brith Helén Frøysnes

    Dritt med autoimmune sykdommer
    Selv har jeg ms og er ikke det granne fornøyd med det, for å si det forsiktig. Håper du har fått noe det går an å medisinere slik at det blir utholdelig. Tvi tvi

    • Anita

      Tusen hjertelig takk! Kan ikke si annet enn at jeg ønsker det samme for deg. Viktig å verne om håpet <3

  2. Rigmor Andresen

    Noen får alt. Det er lov å bli frustrert. Få det ut. Du mestrer sikkert dette også etterhvert.

    • Anita

      Takk for det, snille du. Er litt godt at noen sier det er greit <3

  3. Magnhild

    Det var trist å lese at du har fått ennå en diagnose, som om du ikke har nok fra før. Håper det er noe som lar seg lindre og at du kan få noen gode dager snart. Ønsker deg alt godt

    • Anita

      Ja, har ikke behov for flere diagnoser i samlingen nå. Men tusen takk for omtanken, den varmer <3

  4. Veronica

    <3 De slagene blir aldri lettere å ta imot, men etter hvert lærer man seg forhåpentligvis hvordan man skal finne føttene under seg og sakte kravle seg opp igjen. Det er lov å kjenne på disse følelsene og frustrasjonen, og du må få utløp for dem på et vis. Ønsker deg alt godt og håper det beste for deg! Stor klem ?

    • Anita

      Åh, så godt å lese ordene dine! Tusen tusen takk, stor klem tilbake <3

© 2024 Kronisk lykkelig

Tema av Anders NorénOpp ↑